De siste dagene har det vært stor debatt om Asker, som vil utrede å kutte formuesskatten for å tiltrekke seg rike næringsdrivende og gründere. Nå viser det seg at en lite kjent regelendring tetter skattehullet og tvinger kommunene til å ta maksimale satser i inntekts- og formuesskatt.

Andre ordførere Nettavisen har snakket med opplyser at de har gjort samme vurdering som Asker, men at kostnadene ved å fjerne formuesskatten er for høy i praksis.

– Ut fra regneeksemplene som er vist ovenfor må kommuner som reduserer formuesskattesatsen, med stor sannsynlighet, legge til grunn at en vil komme ut med lavere skatteinntekter etter inntektsutjevning det første året etter nedsettelsen, og mest sannsynlig også de nærmest påfølgende årene, sammenlignet med om formuesskattesatsen ikke var satt ned, heter det i et notat fra KS.

Les også

Hvorfor skal Oslo-folk sponse dårlige kommuner ellers i landet?

Skremt av Bø og tettet hull

Tidligere har det vært stor oppmerksomhet rundt Bø i Vesterålen, som satte ned formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent og kunne sende regningen videre til andre kommuner gjennom skatteutjevning.

Siden Bø hadde lavere skatteinntekter enn 90 prosent av gjennomsnittet, fikk kommunen millioner av kroner fra andre og bedre stilte kommuner i skatteutjevning. Siden andre tok regningen, kunne det lønne seg for Bø å sette ned formuesskatten og tiltrekke seg rike eiendomsinvestorer og oppdrettsmillionærer.

Slik må kommunene dele på skatteinntektene sine

Kommunenes skatteinntekter som utjevnes gjennom inntektsutjevningen, er inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommunene har siden 2005 hatt en symmetrisk inntektsutjevning. Symmetrisk utjevning innebærer at referansenivået i inntektsutjevningen er landsgjennomsnittet for skatt per innbygger, dvs. 100 prosent av landsgjennomsnittet, og at kompensasjons- og trekkgrad er lik.

I dagens system er det 60 prosent symmetrisk utjevning. Dette betyr at kommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Se kommune B i figuren under. Kommuner med skatteinntekter per innbygger over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Dette er tilfellet for kommune A i figuren.

For å ivareta kommuner med lav skatteinngang ekstra blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter per innbygger under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg til den symmetriske utjevningen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter per innbygger og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Se kommune C i figuren. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.

Kilde: Kommuneøkonomii/regjeringen.no

Den borgerlige regjeringen til Erna Solberg ville kompensere Bø for de tapte skatteinntektene, mens regjeringen til Jonas Gahr Støre tettet hullet for at slike skattesvake kommuner ikke brukte maksimale skattesatser.

Mindre kjent er at det samme gjelder for rike kommuner – som Asker.

Som det fremgår av tabellen, betaler Oslo, Bærum og Asker inn totalt rundt ti milliarder kroner i året i skatteutjevning.

Oslo -7 108 938 774
Bærum -2 113 591 076
Stavanger -1 018 822 601
Asker -743 670 498
Bergen -455 773 286
Frøya -220 777 932
Sola -184 542 761
Nordre Follo -144 051 986
Trondheim -106 762 988

Må betale for fiktive skatteinntekter

Det nye prinsippet ble innført av Senterpartiets daværende kommunalminister Bjørn Arild Gram, og er fortsatt under etterfølgerne Sigbjørn Gjelsvik og Erling Sande. Det nye prinsippet er at kommuner som ikke har maksimale skattesatser likevel må fordele skatteinntektene som om de hadde hatt dem.

Overføringene kommunen må betale blir altså beregnet etter fiktive skatteinntekter kommunen ikke har. Det blir en form for «straffeavgift» for å bruke friheten kommunen har til å sette ned skattesatsene.

Kommunenes interesseorganisasjon KS har regnet på effektene, og organisasjonen er tydelig på at kommuner som setter ned formuesskatten, må regne med å ta det aller meste av regningen selv. For Askers vedkommende er formuesskatten på over 500 millioner kroner, og på kort sikt taper kommunen alle pengene den går glipp av ved å senke skattesatsen.

Dystert regneeksempel

For å se på effektene, har KS regnet på to eksempler der kommuner som har skatteinntekter på henholdsvis 85 prosent og 95 prosent av landsgjennomsnittet. I regneeksempelet er det regnet på at kommunens innbyggere har 200 millioner kroner i skattbar formue og at formuesskatten settes ned fra 0,7 til 0,3 prosent.

Siden skatteinntektene forsvinner med en gang, mens en mulig positiv tilflytting gir effekt senere, så gjelder eksempelet for første året. Kommunene taper rundt 10 millioner på selve skattenedsettelsen, men må også ta regningen og betale skatteutjevning for inntektene som er borte, slik at netto tap blir rundt 13 millioner kroner.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Asker straffes ekstra hardt

Problemet for Asker og andre kommuner som har mer enn 110 prosent av gjennomsnittet, er at de må betale 60 prosent av de siste kronene videre til skatteutjevning. Hvis kommunen fjerner formuesskatten, så taper den altså drøyt 500 millioner kroner i året umiddelbart. I tillegg må Asker betale skatteutjevning på 300 millioner kronene kommunen ikke har.

Slik er det derimot ikke med eiendomsskatt, som ikke inngår i beregningen. Løsningen kan derfor være å fjerne eiendomsskatten, slik eksempelvis det borgerlige byrådet i Oslo prioriterer.

Foreløpig er det uvisst om en ny borgerlig regjering ledet av Erna Solberg vil redusere eller fjerne formuesskatten for alle, eller om man eksempelvis vil gjøre som med eiendomsskatt, og la det være opp til kommunene – uten å straffe dem med skatteutjevning av skattepenger kommunen ikke får.

Men inntil videre er utsiktene dystre for skattefinten til Asker. Nettavisen har snakket med ordførere i andre kommuner som har tenkt lignende tanker men lagt dem død etter å ha regnet på effekten.